Direktoratet for Naturforvaltning foreslår å frede sjøørret i sjøen fra 1.mars til 31.mai. fra Vest-agder til og med Nord-Trøndelag.
Som man kan lese er er NJFF sterkt kritisk til dette pga man ikke tar hensyn til at det på den samme strekningen finnes både sterke og svake stammer, og at dette forslaget ikke tar hensyn til det.
For oss som fisker i Hordaland og Sogn og Fjordane betyr dette at vi ikke kan drepe sjøørret i disse 3 viktige månedene for sjøørret i sjøen. Det betyr selvsagt ikke at man ikke kan fiske i sjøen, men man må slippe tilbake sjøørret hvis man får det.
Jeg mener at dette forslaget sender et sterkt og viktig signal til sportsfiskere om at sjøørreten er i fare, og dette bør innføres. Jeg mener også at det bør innføres bag limit hele året i sjøen på fiske etter laks & sjøørret. Det er ingen grunn til at fiske i elver skal reguleres sterkt, mens det kan sitte en gjeng rett utenfor utløpet med brislingriggete stenger hele året uten noen som helst form for begrensninger.
Les NJFF mening her:
http://www.njff.no/portal/page/portal/njff/nyhet?element_id=69089817&displaypage=TRUE
Enig. Det er bare å ta innover seg at sjøørretten sliter på Vestlandet og opp til Trøndelag. Selv om det skulle være noen vassdrag som hadde sterkere bestander, er det vanskelig å administrere et differensiert fiske i det regulerte området.
Har selv forsøkt vårfiske etter sjøørret, og har erfart at det da blir mye småfisk som skal ut igjen. Når arten sliter, er det like greit å la den få fred i denne perioden.
Nettopp!!
Og det er nok svæææært mange fritidsfiskere som ikke har peiling på minstemål, regler om fiske nær elve/bekkeutløp eller som klarer å se forskjell på en feit og en tynn fisk. Derfor kan de lett "knerte" en bøtte med små sjøørret som er helt verdiløse som mat.
Derfor er det viktig at det skjer noe som fører til debatt og gjør sjøørreten synlig i mediebilde. En fredning som dette er helt perfekt til det. Og det vil nesten ikke påvirke fiskerne. Det er jo fortsatt lov å fiske i sjøen, men man må bare slippe tilbake igjen de blanke.
Det kan jo være greit å tenke tilbake til selve hovedargumentet mot sjølaksefisket.
Blanda-bestands problematikken.
Det er lenge siden vi trodde at sjøørreten bare beveget seg et par km fra sin hjemelv. Spesiellt de storvokste stammene vandrer etter sigende langt av gårde, og kan således finnes over store deler av fjordsystemene. For ikke å snakke om all den ørreten man kan finne langt ute i skjærgården; ingenting som tyder på at denne henger i elveosen. Fisken går dit den må for å beite.
Altså må vi vurdere områdene ut fra de svake bestandene som finnes der, ikke bare tenke på at det er noen gode innimellom.
Og så det neste poenget. Det er jo ikke som om vi totalfreder ørreten. Vi ønsker 3 mnd fredning i en sårbar periode. Hvorfor er det problematisk? Vi har mye lengre fredning i elva, uten at vi ser på det som et overgrep, og der kan vi jo fiske selektiv på de bestandene som har fisk.
Vi kan altså fiske ørreten i sjøen i ni mnd/år, med ganske beskjedne begrensinger. Det er vel faktisk ikke andre reelle begrensinger enn et lnesten skammelig lavt minstemål og forbud mot garnfiske. Utover det kan vi fiske hvor mye vi vil. Det er med andre ord et fullstendig frislipp i forhold til det gjennomregulerte elvefisket.
Er 3 mnd reduksjon så problematisk?
Jeg synes vi skal være glad for at man fremmer forslag om tiltak som kan hjelpe ørreten tilbake på beina.
Jeg støtter altså dette fullt ut :)